Vedtekter for Venabygdsfjellet Turskiløyper SA, vedtatt 28/12 2008

 

 

§ 1. SELSKAPSFORM

 

Virksomhetens navn er Venabygdsfjellet Turskiløyper SA. Virksomheten skal ha forretningsadresse i Ringebu kommune.
Virksomheten er organisert som et samvirke (SA) etter samvirkeloven og har bare den ansvarlige selskapskapital som medlemmene har innbetalt etter vedtektene og tilsvarende begrenset ansvar.
Virksomheten hefter bare med innbetalt selskapskapital for virksomhetens forpliktelser.

 

§ 2. FORMÅL

 

Venabygdsfjellet Turskiløyper SA har som formål å organisere og finne finansiering vedr.

merking og oppkjøring av skiløyper i Venabygdsfjellet. Løypenettet legges i henhold til

løypeplan med utgangspunkt i godkjente kommunedelplaner og reguleringsplaner i Ringebu

Kommune.

Sentralt i dette ligger også drift og utviklingsoppgaver som å:

• Inngå bruksavtaler med Venabygd Grunneierlag på vegne av berørte grunneiere, herunder enkel rydding og vedlikehold av

  løypene på barmark.

• Utarbeide løypekart, sørge for skilting og merking av løypetraseene.

• Innhente tilbud og inngå avtaler om oppkjøring av løypene.

• Prioritere omfang og oppkjøringsrekkefølgen av løypenettet.

• Sette opp budsjett og ha ansvar for innhenting av bidragsmidler som dekker

  budsjettet.

• Føre regnskap for Venabygdsfjellet Turskiløyper SA samlede aktiviteter i henhold til

  gjeldende regnskapslov:

Det er en erklært målsetting at medlemmene skal samarbeide om de nevnte oppgaver ved å ta

hensyn til hverandres interesser.

 

§ 3. ORGANISASJON

 

Lagets organer er:

• Årsmøtet

• Styret

 

§ 4.  MEDLEMMER

 

Medlemmer i

Venabygdsfjellet Turskiløyper SA skal være fra følgende medlemsgrupper:

• Turistbedrifter

• Hytteeierne representert gjennom velforeninger

• Grunneierne representert ved Venabygd Grunneierlag

• Ringebu Kommune.

Hver av disse fire medlemsgruppene velger tre personer hver til årsmøtet, samt fremmer forslag på sine representanter til styret.

Medlemmer fra de tre førstnevnte medlemsgruppene går hver inn med 10 000 kr. som sin andel av ansvarlig selskapskapital i

Venabygdsfjellet Turskiløyper SA.
Ringebu kommune går inn som fullverdig medlem uten krav om innskutt selskapskapital.

Selskapskapitalen skal ikke forrentes. Selskapskapital betales ikke tilbake ved utmelding.

Medlemsgruppene har selv ansvaret for at det blir valgt medlemmer til årsmøtet, og at de har kandidater til styret.

Det betales ikke årlig medlemskontingent.

 

§ 5. ÅRSMØTET

 

Årsmøtet er Venabygdsfjellet Turskiløyper SAs øverste myndighet, og holdes hvert år innen 15. oktober.
Årsmøtet avholdes i Ringebu kommune, og er et åpent møte.

Styret innkaller til årsmøtet ved brev til medlemmene sammen med saksliste, årsmelding,

regnskap, budsjett og handlingsplan, med minimum 1 måneds varsel.

Dette brev går til:
- Venabygd Grunneierlag ved leder.
- Turistbedriftene - til hver enkelt bidragsyter.
- Hytteeierne - til styrelederne i de vel som er medlem.
- Ringebu kommune - ved ordfører

 

Saker som medlemmene ønsker behandlet på årsmøtet må være styret i hende senest innen 1.august.
Alle saker med unntak av saker nevnt under § 12 og § 14 avgjøres ved simpelt flertall.

Stemmelikhet avgjøres ved lederens dobbeltstemme.

Medlemmer kan la seg representere med skriftlig fullmakt.

Årsmøtet ledes av styrets leder, dersom ikke annen møteleder velges.

Hvis styrets medlemmer (som har møterett) velges som årsmøterepresentanter, kan de delta i alle voteringer,
med unntak av voteringer over regnskap og eventuelle andre saker vedrørende styrets eller styremedlemmers ansvar.

 

§ 6. ÅRSMØTETS OPPGAVER

 

På ordinært årsmøte behandles:

1. Styrets beretning

2. Godkjenning av resultatregnskap.

3. Fastsettelse av honorar til revisor

4. Anvendelse av overskudd eller dekning av underskudd, budsjett og handlingsplan

5. Handlingsplan

6. Budsjett

7. Andre saker som i hht lov eller vedtekter hører inn under årsmøtet.

8. Valg til styret. 4 styremedlemmer velges for 2 år, en fra hver av medlemsgruppene.

Nestleder velges blant disse. I tillegg velges en styreleder for 2 år, også fra en av medlemsgruppene.
Den medlemsgruppe som har styreleder får to medlemmer i styret.

Styremedlemmer kan ta gjenvalg.

9. Valg av revisor

10. Valg av 3 medlemmer til valgkomité

11. Fastsetting av godtgjørels til styret 

 

§ 7. EKSTRAORDINÆRT ÅRSMØTE

 

Ekstraordinært årsmøte kan avholdes når styret, eller minimum 2 av medlemmene krever det.

Innkalling til ekstraordinært årsmøte skal skje skriftlig med minst 1 måneds varsel.

På ekstraordinært årsmøte kan kun behandles de saker som er nevnt i innkallelsen.

 

§ 8. STYRET

 

Laget ledes av et styre på 5 medlemmer; styreleder og ett styremedlem for hver av medlemsgruppene.

For å være beslutningsdyktige må min. 3 styrerepresentanter være til stede.

Fra styremøtet føres det protokoll som sendes alle styremedlemmene.

 

§ 9. REPRESENTASJON AV SELSKAPET UTAD

 

Styrets leder representerer selskapet utad, fungerer som Venabygdsfjellet Turskiløyper SA sin daglige leder,
og rapporterer til styret etter behov.

 

Venabygdsfjellet Turskiløyper SA forpliktes ved styrelederens og ett styremedlems underskrift i fellesskap.

 

§ 10. DRIFTSLEDER

 

Dersom en egen driftsleder ansettes får vedkommende sine fullmakter og instrukser fra styret.

 

§ 11. DRIFT og ØKONOMIFORHOLD

 

Krav til forsvarlig egenkapital:

 

Venabygdsfjellet Turskiløyper SA skal alltid ha en egenkapital som er forsvarlig ut fra risikoen ved
og omfanget av virksomheten i foretaket.

 

Finansiering av driften:

 

Driften søkes finansiert bl.a. gjennom:

a. Bidrag fra medlemmene.

b. Tilskudd og sponsorinntekter

 

Disponering av lagets midler:

Vedtak om bruk av årsoverskuddet blir foretatt av årsmøtet etter forslag fra styret. Andelen av

årsoverskuddet som ikke benyttes til fondsavsetninger for å sikre driften og styrke

egenkapitalen skal avsettes til etterbetalingsfond (jf. Samvirkelova § 28). Årsmøtet kan ikke

vedta et høyere beløp til etterbetalingsfond enn det styret foreslår eller godtar, men årsmøtet

kan selv avgjøre hvordan beløpet skal benyttes innenfor de rammene som følger av

Samvirkelovas §§ 27 til 31.

Årsmøtet kan vedta at hele eller deler av etterbetalingsfondet skal deles ut til medlemmene.

Utdeling må skje på grunnlag av medlemmenes omsetning med foretaket i de to siste årene

før det aktuelle årsmøtet, regnet fra begynnelsen av den aktuelle måneden. På samme vilkår

kan årsmøtet vedta at hele eller deler av etterbetalingsfondet skal avsettes til

medlemskapitalkonti (jf. Samvirkelova § 29).

Årsmøtet kan også redusere etterbetalingsfondet uten at det skjer utbetaling til medlemmene

eller overføring til medlemskapitalkonti som nevnt over.

 

§ 12. VEDTEKTSENDRINGER

 

Endring av vedtektene kan foretas på ordinært årsmøte, og med minst 2/3 av de avgitte stemmer.

Et medlem som ønsker å fremme forslag om vedtektsendring, må sende dette skriftlig til styret innen 1.04.

Eventuelle vedtektsendringer som er vedtatt og godkjent skal straks meldes medlemmene.

 

§ 13. TVISTER

 

Oppstår det tvister mellom laget og ett eller flere medlemmer, skal tvisten avgjøres ved voldgift.

Hver av partene oppnevner en voldgiftsperson, og lederen oppnevnes av Sør-Gudbrandsdal

tingrett. Hvis partene ikke innen 14 dager har oppnevnt sitt medlem, oppnevner sorenskriveren disse.

 

§ 14. OPPLØSNING

 

Forslag om oppløsning av Venabygdsfjellet Turskiløyper SA skal uten opphold sendes til alle medlemmene.
Oppløsning av Venabygdsfjellet Turskiløyper SA kan bare besluttes av ordinært årsmøte med minst 2/3 flertall
av de avgitte stemmer.

For at oppløsningsvedtaket skal være gyldig, må mer enn halvparten av medlemmenes

stemmer være tilstede. Dersom frammøtet er mindre, skal det holdes ekstraordinært årsmøte

innen 2 mnd. etter det ordinære årsmøtet. Beslutningen kan da tas med 2/3 av de frammøttes stemmer.

Årsmøtet som vedtar oppløsning skal gjøre vedtak om hvordan lagets eiendeler skal

disponeres innenfor rammene gitt i Samvirkelova. Gjenværende frie midler skal gå til

allmennyttige formål i Ringebu kommune.

 

§ 15. IKRAFTTREDELSE

 

Disse vedtektene er vedtatt på stiftelsesmøtet den 28.12.08, og trer i kraft fra samme dag.

 

Vedtektene ble revidert på årsmøtet 1. oktober 2011.

 

 

Utdrag fra

LOV 2007-06-29 nr 81: Lov om samvirkeforetak (samvirkelova)

 

Kapittel 4. Økonomiforhold

 

§ 25. Krav til forsvarleg eigenkapital

 

(1) Samvirkeforetaket skal alltid ha ein eigenkapital som er forsvarleg utfrå risikoen ved og omfanget av

verksemda i foretaket.

(2) Dersom det må leggjast til grunn at eigenkapitalen er lågare enn det som er forsvarleg utfrå risikoen ved og

omfanget av verksemda i foretaket, skal styret straks behandle saka. Styret skal innan rimeleg tid kalle inn

årsmøtet, gi ei utgreiing om den økonomiske stillinga og gjere framlegg om tiltak som vil gi foretaket ein

forsvarleg eigenkapital.

(3) Dersom styret ikkje finn grunnlag for framlegg om tiltak som nemnt i andre ledd, eller slike tiltak ikkje let

seg gjennomføre, skal styret gjere framlegg om å løyse opp foretaket.

 

§ 26. Bruk av årsoverskot

 

(1) Vedtektene kan fastsetje at årsoverskotet skal nyttast til etterbetaling (jf. § 27), avsetjast til etterbetalingsfond

(jf. § 28), avsetjast til medlemskapitalkonti (jf. § 29) eller nyttast til forrenting av andelsinnskot og

medlemskapitalkonti (jf. § 30).

(2) Vedtak om bruk av årsoverskotet som nemnt i første ledd, blir gjort av årsmøtet etter framlegg frå styret.

Årsmøtet kan ikkje vedta eit høgare beløp enn det styret foreslår eller godtek, men årsmøtet kan sjølv avgjere

korleis beløpet skal nyttast innanfor dei rammene som følgjer av §§ 27 til 30.

 

§ 27. Etterbetaling

 

(1) Vedtektene kan fastsetje at medlemmane kan få utbetalt heile eller delar av årsoverskotet på grunnlag av

deira omsetning med foretaket (etterbetaling).

(2) Berre medlemmar kan ha krav på etterbetaling. I salsorganisasjonar av fiskarar som nemnt i lov 14. desember

1951 nr. 3 om omsetning av råfisk § 3 kan også andre som har omsett med organisasjonen, ha krav på

etterbetaling. Dei kan også ha økonomiske rettar etter §§ 28 og 29 på linje med medlemmane.

(3) Etterbetaling kan berre skje av den delen av årsoverskotet som står att etter at det er gjort frådrag for udekka

underskot og i tilfelle den delen av årsoverskotet som etter vedtektene skal avsetjast til fond o.a. Det kan ikkje

betalast ut meir enn det som vil vere i samsvar med forsiktig og god forretningsskikk.

 

§ 28. Etterbetalingsfond

 

(1) Når det er fastsett i vedtektene, kan årsmøtet vedta at årsoverskot som kan delast ut etter § 27 tredje ledd,

heilt eller delvis skal avsetjast til eit etterbetalingsfond.

(2) Årsmøtet kan vedta at heile eller delar av etterbetalingsfondet skal delast ut til medlemmane. Utdeling må

skje på grunnlag av medlemmane si omsetning med foretaket i ein periode som er fastsett i vedtektene. Perioden

kan ikkje vere under eitt år. På same vilkår kan årsmøtet vedta at heile eller delar av etterbetalingsfondet skal

avsetjast til medlemskapitalkonti, jf. § 29.

(3) Årsmøtet kan også redusere etterbetalingsfondet utan at det skjer utbetaling til medlemmane eller overføring

til medlemskapitalkonti som nemnt i andre ledd.

 

§ 29. Medlemskapitalkonti

 

(1) Når det er fastsett i vedtektene, kan årsmøtet vedta at årsoverskot som kan delast ut etter § 27 tredje ledd,

heilt eller delvis skal avsetjast til konti i medlemmane sine namn (medlemskapitalkonti) på grunnlag av deira

omsetning med foretaket. Inneståande på medlemskapitalkonti skal dekkje elles udekka tap.

(2) Årsmøtet kan vedta at heile eller delar av inneståande på medlemskapitalkonti skal delast ut til medlemmane.

Ved opphøyr av medlemskapen har ein medlem krav på å få utbetalt inneståande på medlemskapitalkonto.

Første og andre punktum kan fråvikast i vedtektene.

 

§ 30. Forrenting og annan auke av andelsinnskot og medlemskapitalkonti

 

(1) Når det er fastsett i vedtektene, kan årsmøtet vedta at årsoverskot som kan delast ut etter § 27 tredje ledd,

heilt eller delvis skal brukast til forrenting av andelsinnskot og medlemskapitalkonti. Renta kan ikkje vere

høgare enn tre prosentpoeng over renta på statsobligasjonar med fem års løpetid.

Utdrag fra

LOV 2007-06-29 nr 81: Lov om samvirkeforetak (samvirkelova)

 

(2) Auke av andelsinnskota kan berre skje ved at innskota blir forrenta etter første ledd, eller ved at medlemmane

gjer ytterlegare innskot. Inneståande på medlemskapitalkonti kan ikkje aukast på andre måtar enn ved forrenting

etter første ledd og ved ytterlegare avsetjingar etter § 29 første ledd.

 

§ 31. Utdelingsskranke. Ulovlege utdelingar

 

(1) Foretaket kan berre vedta etterbetaling og utbetaling frå etterbetalingsfond og medlemskapitalkonti så langt

det er forsvarleg etter § 25 første ledd. Andre former for utdeling til medlemmane er berre tillatne dersom lova

gir særskilt heimel for det.

(2) Utdeling i strid med paragrafen her skal mottakaren føre tilbake til foretaket. Det gjeld likevel ikkje dersom

mottakaren, då utdelinga vart mottatt, verken kjente eller burde kjenne til at utdelinga var ulovleg.

(3) Den som på vegner av foretaket medverkar til eit vedtak om eller gjennomføring av ulovleg utdeling, og som

forstod eller burde ha forstått at utdelinga er ulovleg, er ansvarleg for at utdelinga blir ført tilbake til foretaket.

Ansvaret kan lempast etter skadeserstatningslova § 5-2. (2) Årsmøtet kan vedta at heile eller delar av

inneståande på medlemskapitalkonti skal delast ut til medlemmane. Ved opphøyr av medlemskapen har ein

medlem krav på å få utbetalt inneståande på medlemskapitalkonto. Første og andre punktum kan fråvikast i

vedtektene.

 

Kapittel 10. Oppløysing o.a.

 

§ 127. Vedtak om oppløysing

 

(1) Vedtak om å løyse opp samvirkeforetaket blir gjort av årsmøtet med fleirtal som for vedtektsendring.

Vedtektene kan fastsetje eit strengare vedtakskrav.

(2) Ligg det føre forhold som etter vedtektene skal medføre oppløysing av foretaket, eller skal foretaket løysast

opp som følgje av ei lovføresegn, skal årsmøtet så snart som mogleg gjere vedtak om oppløysing av foretaket.

Vedtaket blir gjort med fleirtal av dei røystene som er gitt.

(3) Årsmøtet kan ikkje gjere vedtak om oppløysing etter at foretaket er vedtatt oppløyst ved orskurd etter § 141.

 

§ 128. Avviklingsstyre og andre organ i foretaket

 

(1) Når foretaket er vedtatt oppløyst, skal årsmøtet velje eit avviklingsstyre som kjem i staden for styret og

dagleg leiar. Valet gjeld på ubestemt tid med ein oppseiingsfrist for medlemmane på tre månader.

(2) Reglane om styret i kapittel 6, medrekna reglane om rett for tilsette til å velje styremedlemmar, gjeld

tilsvarande for avviklingsstyret.

(3) Reglane om årsmøte, representantskap og kontrollkomité gjeld så langt dei høver under avviklinga.

 

§ 129. Melding til Foretaksregisteret

 

Vedtak om å løyse opp foretaket skal meldast til Foretaksregisteret straks avviklingsstyret er valt. Meldinga skal

innehalde opplysingar om medlemmane av avviklingsstyret.

 

§ 130. Kreditorvarsel

 

(1) Ved registrering av meldinga om oppløysing skal Foretaksregisteret kunngjere vedtaket om å oppløyse

foretaket. I kunngjeringa skal kreditorane til foretaket varslast om at dei må melde sine krav til leiaren av

avviklingsstyret innan to månader frå kunngjeringa i Brønnøysundregistra sin elektroniske

kunngjeringspublikasjon. Namn og adresse til leiaren av avviklingsstyret skal gå fram av kunngjeringa.

(2) Kunngjeringa skal setjast inn i Brønnøysundregistra sin elektroniske kunngjeringspublikasjon og to gonger

med minst ei vekes mellomrom i ei avis som er vanleg lesen på forretningsstaden for foretaket. Kunngjeringa i

avisa kan takast inn i kortform med tilvising til den elektroniske kunngjeringa.

(3) Alle kreditorar med kjend adresse skal så vidt mogleg varslast særskilt av foretaket.

 

§ 131. Stillinga for foretaket under avviklinga

 

(1) Når oppløysing er vedtatt, skal foretaket på brev, kunngjeringar og andre dokument leggje orda « under

avvikling » til foretaksnamnet.

Utdrag fra

LOV 2007-06-29 nr 81: Lov om samvirkeforetak (samvirkelova)

 

(2) Verksemda til foretaket kan halde fram så langt det er ønskjeleg for ei tenleg gjennomføring av avviklinga.

(3) Under avviklinga skal årsrekneskap avleggjast, reviderast og sendast til Rekneskapsregisteret etter same

reglar som elles.

 

§ 132. Avviklingsbalanse o.a.

 

(1) Avviklingsstyret skal lage ei oppteikning over dei eigedelane, rettane og skyldnadene som foretaket har, og

gjere opp ein balanse med sikte på avviklinga. For foretak som har revisjonsplikt etter revisorlova, skal balansen

vere revidert.

(2) Oppteikninga og balansen skal leggjast ut på foretakskontoret til ettersyn for medlemmane. Kopi av

balansen, eventuelt med fråsegn frå revisor, skal sendast til alle medlemmar med kjend adresse eller på anna

forsvarleg vis gjerast tilgjengeleg for medlemmane. Ein medlem har etter førespurnad krav på å få tilsendt kopi

av balansen med fråsegn frå revisor.

 

§ 133. Dekning av skyldnadene

 

(1) Avviklingsstyret skal syte for at dei skyldnadene foretaket har, blir dekte i den grad kreditor ikkje har

fråfalle kravet sitt eller samtykkjer i å ta ein annan som debitor i staden.

(2) Kan ein kreditor ikkje finnast, eller nektar ein kreditor å ta imot sitt tilgodehavande, skal summen deponerast

i Noregs Bank etter reglane i lov 17. februar 1939 nr. 2 om deponering i gjeldshøve.

 

§ 134. Omgjering av eigedelar og rettar i pengar

 

Eigedelane og rettane til foretaket skal gjerast om i pengar så langt dette er nødvendig for å dekkje skyldnader.

Utover dette skal eigedelane eller rettane gjerast om i pengar dersom ikkje medlemmane er samde om noko

anna.

 

§ 135. Utdeling til medlemmane og anna disponering over gjenverande midlar

 

(1) Utdeling til medlemmane eller anna disponering over gjenverande midlar kan ikkje finne stad før

foretaksskyldnadene er dekte, og det er gått minst to månader frå kunngjeringa av kreditorvarselet i

Brønnøysundregistra sin elektroniske kunngjeringspublikasjon etter § 130.

(2) Slike utbetalingar kan likevel skje dersom det berre står igjen uvisse eller omtvista skyldnader, og det blir sett

av ein tilstrekkeleg sum til å dekke dei. Om ikkje anna er avtalt, skal summen setjast inn på ein felleskonto for

foretaket og den kreditoren det gjeld, slik at uttak ikkje kan skje utan skriftleg samtykke frå begge partar eller

endeleg dom.

(3) Medlemmane i foretaket har rett til å få utbetalt andelsinnskota og inneståande på medlemskapitalkonti

dersom det er midlar i foretaket etter at skyldnadene er dekte. Renter på andelsinnskot eller medlemskapitalkonti

har medlemmane berre krav på å få utbetalt dersom det følgjer av vedtektene at forrenting skal skje. Vedtektene

kan fastsetje at medlemmane ved oppløysing ikkje skal ha krav på å få utbetalt andelsinnskota eller inneståande

på medlemskapitalkonti.

(4) Gjenverande midlar utover dette skal gå til samvirkeformål eller allmennyttige formål. I eit

sekundærsamvirke skal midlane i staden fordelast på dei som er medlemmar på oppløysingstidspunktet, dersom

ikkje noko anna følgjer av vedtektene. Føresegnene i femte ledd andre og tredje punktum gjeld i så fall

tilsvarande.

(5) Vedtektene kan fastsetje at dei gjenverande midlane heilt eller delvis skal gå til dei som er medlemmar på

oppløysingstidspunktet, eventuelt også tidlegare medlemmar. Fordelinga av midlane må i tilfelle skje på

grunnlag av deira omsetning med foretaket dei siste fem åra. Vedtektene kan fastsetje ein annan periode enn fem

år, likevel ikkje under eitt år.

(6) Ei vedtektsendring som inneber at medlemmane får ein større andel av dei gjenverande midlane ved

oppløysing, krev fire femdels fleirtal av dei røystene som blir gitt. Slik vedtektsendring kan berre gjerast dersom

det er sakleg grunn for det, og krev godkjenning frå Stiftelsestilsynet. Det kan stillast vilkår i ei slik godkjenning.

Godkjenninga skal leggjast ved meldinga til Foretaksregisteret om vedtektsendring.